Siden finanskrisen rammet Hellas i sent i 2009, må landets tidsregning måles på samme måte som hundens alder. Det har skjedd mer for hvert år enn man skulle forvente av fem. Syv regjeringer har tiltrådt, og landet har vært nær ved å ramle ut av Euro-samarbeidet. Arbeidsløsheten og utvandringen er kronisk skyhøy, mens bankene fortsetter å være underlagt kapitalkontroll.
- Dagens situasjon er kraftig forverret
Tusenvis av mindre selskaper har flagget ut eller blitt lagt ned. Næringsliv har vært rammet av fallende kjøpekraft, utallige streiker og demonstrasjoner, og den pågående flyktningstrømmen mot Europa fortsetter å ha Hellas som ankomstland.
Tusenvis av mindre selskaper har flagget ut eller blitt lagt ned. Næringsliv har vært rammet av fallende kjøpekraft, utallige streiker og demonstrasjoner, og den pågående flyktningstrømmen mot Europa fortsetter å ha Hellas som ankomstland.
Politisk er landet mer polarisert enn på lenge, etter kollapsen i sentrum som har drevet velgerne mot ytterpunktene, både til høyreekstremister og venstreradikale – spesielt sistnevnte, som for øyeblikket sitter i regjering. Det er også sistnevnte som er fokus for Ellen Engelstads nye bok Syriza
Fakta om flykningstrømmen
- En million mennesker har i løpet av 2015 kommet til Europa etter å ha flyktet fra forfølgelse, krig og fattigdom. (FN-tall per 22. desember)
- 972.500 flyktninger og migranter hadde per 21. desember krysset Middelhavet og Egeerhavet.
- 3.600 mennesker er registrert som druknet eller savnet.
- 816.752 kom sjøveien fra Tyrkia til Hellas, de aller fleste var fra krigsherjede land.
Image description
Getty images, 2014
- Dagens situasjon er kraftig forverret
Den som er mest interessert i Hellas, og mindre opptatt av «radikale bevegelser» for deres egen skyld, vil likevel føle at noe mangler. Bakgrunnen for Syrizas vekst og fall (hvis vi kan bruke et slikt ord om et parti som for øyeblikket beholder regjeringsmakten), gis ikke noe særlig polstring.
Engelstad nevner en nasjonal skuffelse med det politiske establishment fra 1981 som bakgrunn for venstreradikalisering av den greske velgermassen, men vier ikke mye tid til politiseringen av universitetsmiljøene i Hellas etter militærjuntaen fra 1967 til 1974.
Og Syriza? Et parti som mislykkes i sin venstreradikale strategi, som skriver under samme type avtale som tidligere forhatte regjeringer til høyre, og som deler regjeringsplass med høyrepopulister, forblir neppe fyrtårn for noen. Sett fra utlandet, er det som ankomstland for den den enorme flyktningstrømmen til Europa at Hellas er av interesse i dag.
Her har venstreradikal ideologi liten plass, og Hellas – med et dramatisk voksende antall landfaste flyktninger – merker nå på kroppen hva det vil si når naboene vender ryggen til EU og ikke lenger ønsker å samarbeide.
Her har venstreradikal ideologi liten plass, og Hellas – med et dramatisk voksende antall landfaste flyktninger – merker nå på kroppen hva det vil si når naboene vender ryggen til EU og ikke lenger ønsker å samarbeide.
Resultatet var nok en brakseier for Tsipras ved valget 20. september, samtidig som utbryterne fra Syriza ble eliminert fra parlamentet.
Eirik Bergesen
Den som er mest interessert i Hellas, og mindre opptatt av «radikale bevegelser» for deres egen skyld, vil likevel føle at noe mangler. Bakgrunnen for Syrizas vekst og fall (hvis vi kan bruke et slikt ord om et parti som for øyeblikket beholder regjeringsmakten), gis ikke noe særlig polstring.
Den som er mest interessert i Hellas, og mindre opptatt av «radikale bevegelser» for deres egen skyld, vil likevel føle at noe mangler. Bakgrunnen for Syrizas vekst og fall (hvis vi kan bruke et slikt ord om et parti som for øyeblikket beholder regjeringsmakten), gis ikke noe særlig polstring.
Den som er mest interessert i Hellas, og mindre opptatt av «radikale bevegelser» for deres egen skyld, vil likevel føle at noe mangler. Bakgrunnen for Syrizas vekst og fall (hvis vi kan bruke et slikt ord om et parti som for øyeblikket beholder regjeringsmakten), gis ikke noe særlig polstring.
